Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

For forelesere

Løsningsforslag

  1. Siden prosjektet er ettårig, finnes internrenten ved å dividere differansen mellom netto innbetaling og investering med investeringen. Kontantstrøm (i tusen kr) er i basistilfellet (–50, 60), med internrente (60–50)/50, dvs. 20 %.

  2. I tabellen står prosentvis endring fra basis i parentes.

    Faste kostnader Internrente Enhetspris Internrente
    28 000 (40) 4 120 (20) 60
    26 000 (30) 8 115 (15) 50
    24 000 (20) 12 110 (10) 40
    22 000 (10) 16 105 (5) 30
    18 000 (–10) 24 95 (–5) 10
    16 000 (–20) 28 90 (–10) 0
    14 000 (–30) 32 85 (–15) –10
    12 000 (–40) 36 80 (–20) –20

    Vi ser at kritisk nivå for faste kostnader er 24 000 (økning på 20 %). Tilsvarende er det lett å regne ut at pris på kr 96 (4 % reduksjon) gir internrente lik kapitalkostnad. I stjernediagrammet er dette markert med den stiplede linjen som går ut fra 12 % internrente. Prisfølsomhetslinjen skjærer denne stiplede linjen ved 4 % prisreduksjon, mens følsomhetskurven for faste kostnader skjærer ved 20 % økning.

    A3-9.jpg
    FIGUR N.3.7

  3. Faste kostnader Enhetspris Internrente
    12 000 (–40) 120 (20) 76
    28 000 (40) 120 (20) 44
    22 000 (10) 105 (5) 26
    18 000 (–10) 95 (–5) 14
    26 000 (30) 102 (2) 12
    12 000 (–40) 80 (–20) –4
    28 000 (40) 80 (–20) –36

    Vi ser at spekteret av mulige utfall går fra en internrente på +76 % til –36 %. Vi ser også at én blant mange kombinasjoner som gir avkastning lik kapitalkostnaden, er 30 % økning i faste kostnader kombinert med 2 % prisøkning. Et bedre inntrykk av simultan følsomhet gir figur N.3.8.

    533.jpg
    FIGUR N.3.8

    Kurven merket IR = 12 % viser kombinasjoner av pris og faste kostnader som gir null i nåverdi.

  4. Total risiko. Ikke mulig å avgjøre hva som er systematisk kontra usystematisk komponent.