Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Skattebaserte dividendeinsentiver i Norge: 1970–2015

Det er ikke noe nytt at skattesatser endres. Før skattereformen i 1992, da hele skattesystemet ble forandret, var dividendeinsentivene ganske annerledes enn nå. Eksempelvis var det i 1986 slik at dersom investor satt med sine aksjer i mer enn tre år, var sEg = 0. Da oppsto det skattefavorisering av tilbakeholdt overskudd dersom investor hadde skattbar inntekt over kr 168 000 (skatteklasse 1). Figur N.11.1 viser utviklingen av kap11_2.jpg i perioden 1970–2015 for tre alternative kombinasjoner av skattesatser.

Den øverste kurven viser maksimal skattefordel ved dividende. Dette oppstår ved kombinasjonen minimal dividendeskattesats og maksimal gevinstskattesats. Midterste kurve (full skatteposisjon) antar at maksimal skatt betales både på dividendeinntekt og kursgevinst, mens nederste kurve gir minimumsfordelen ved dividende. Denne minimumsfordelen oppstår ved kombinasjonen maksimal dividendeskatt og minimal gevinstskatt.

Figur N.11.1 viser for det første at skattesystemet ga stabile dividendeinsentiver i syttiårene. Ved full skatteposisjon på begge ledd var det svak dividendefavorisering (ca. 8 øre pr. kontantstrømkrone), mens maksimumsfordelen var ca. 45 øre pr. krone. Maksimal skattefavorisering av tilbakepløying (nedre kurve) var ca. 15 øre pr. kontantstrømkrone i denne perioden.

Det andre hovedinntrykket fra figuren er at syttiårenes stabilitet ble avløst av kontinuerlige endringer etter 1980. Det gjennomgående trekket i perioden 1980–1993 er at maksimumsfordelen faller og maksimumsulempen reduseres. Avstanden mellom den dividendemessig beste og dårligste skattesatskombinasjonen ble derfor stadig mindre. Ved full skatteposisjon var det fra 1985 tiltakende dividendefavorisering helt til 1993 (unntatt i 1992, som var overgangsåret for skattereformen). Med unntak av 2001 var det i perioden 1989–2006 ingen kombinasjoner av skattesatser som favoriserer tilbakepløying. Gjennom skattereformen i 2006 finnes det ikke skatteinsentiver for dividendepolitikk uansett hvilken type eier vi ser på.

FIGUR N.10.1: Skattefordel av dividende fremfor tilbakeholdt resultat i det norske skattesystemet 1970–2015. Kurvene viser skattebesparelse pr. krone av kontantstrøm til eierne før selskaps- og eierskatt. Selskapet er i skatteposisjon.

kap11_skattebaserte dividendeinsentiver.jpg

På nettsiden under kapittel 8 ligger en tilsvarende figur for gjeldsinsentivene. Der vil du se klare paralleller. Også der er finansieringsinsentivene i skattesystemet stabile i syttiårene og deretter i kontinuerlig forandring i én retning. Det var også der en klar tendens til mindre avstand mellom minimums- og maksimumsfordelen over tid. Dessuten fant vi at jo nærmere vi kom 1993, desto flere kombinasjoner av skattesatser favoriserte gjeld. Forskjellen mellom de to figurene er likevel at skattereformen i 2006 skapte et helt dividendenøytralt skattesystem. Reformen innførte imidlertid større skjevhet enn tidligere i skattebehandlingen av gjeld kontra egenkapital.