Løsningsforslag

Daglig leder mener at kapitalkostnaden stiger med gjeldsgraden, i alle fall innenfor det intervallet det er snakk om her. Hvis denne sammenhengen skal skrive seg fra skatteeffekter, må daglig leder kunne dokumentere at skattesystemet favoriserer egenkapital regnet over to ledd, og at det ikke har oppstått en Miller-likevekt. Skyldes verdieffekten andre effekter enn skatt, slik som agentkostnader overfor kreditorene, bør dette sannsynliggjøres gjennom eksempelvis hemmende låneavtaler («covenants») eller unormalt høye gjeldsrenter. En mulig grunn til leders iver etter å redusere gjelden kan også være uvilje mot å bli disiplinert i det daglige av å måtte levere så stor inntjening fra driften at den høye gjelden kan betjenes. I så fall er det neppe til eiernes beste å redusere gjelden.

Kreditorene står foran eierne i køen når kontantstrømmen fra driften skal fordeles: Kreditorene forsyner seg først, mens eierne får det som eventuelt blir til overs. Er det investeringsrisiko i driften og gjelden er risikofri, bærer eierne hele risikoen i selskapet. Hvis også gjelden er risikabel fordi det er konkursrisiko, er likevel gjeldsrisikoen lavere enn eierrisikoen på grunn av prioritetsrekkefølgen. Derfor er også egenkapitalkostnaden alltid høyere enn gjeldskostnaden så sant driften ikke er risikofri.