Skattebaserte finansieringsinsentiver i Norge 1970–2016

Det norske skattesystemet er blitt endret mange ganger. Dette skjedde blant annet gjennom en omfattende skattereform i 1992, nye regler for dividendebeskatning i 2001, ved retur til det tidligere systemet i 2002, og gjennom en revisjon i 2006.

Figur N.8.4 viser årlig kontantstrømsfordel ved gjeld fremfor egenkapital (n^*) norsk aksjeselskap i perioden 1970–2016. Den øverste kurven i figuren viser maksimal skattefordel ved gjeld. Dette oppstår ved kombinasjonen minimal kreditorskattesats og maksimal eierskattesats. Midterste kurve (full skatteposisjon) antar at maksimal skatt betales både på renteinntekt og eierinntekt. Nederste kurve viser minimumsfordelen ved gjeld (dvs. maksimumsfordelen ved egenkapital). Dette er kombinasjonen minimal eierskatt og maksimal kreditorskatt. Alle minimums- og maksimumssatser er gitt av skattereglene i de enkelte år.

Første hovedinntrykk fra figur N.8.4 er at skattesystemet var stabilt i syttiårene hva gjelder insentiver til å finansiere med gjeld fremfor egenkapital. I denne perioden kunne gjeldsfinansiering gi nesten 75 øre i spart skatt over to ledd pr. krone av bedriftens kontantstrøm før skatt. Ved full skatteposisjon for investorene var det derimot svak egenkapitalfavorisering (ca. 10 øre pr. kontantstrømkrone). Maksimal favorisering av egenkapital var drøye 40 øre pr. kontantstrømkrone.

Det andre klare trekket i figur N.8.4 er at syttiårenes stabilitet ble avløst av sammenhengende endring fra 1980 til 1993. Deretter var systemet fullstendig stabilt til og med 2000. Dette medførte at over perioden 1980–2000 sank maksimumsfordelen ved gjeldsfinansiering gradvis fra ca. 75 øre i 1980 til 28 øre fra og med 1993. Samtidig ble minimumsfordelen ved gjeld (nedre kurve) større, for til slutt å bli lik null ved skattereformen. Over samme periode viser også midterste kurve at ved full skatteposisjon går fordelen ved gjeld fra å være negativ (ca. –10 øre) til positiv (20 øre) i 1992. Deretter faller den til null fra og med 1993.

FIGUR N.8.4: Skattefordel ved gjeld fremfor egenkapital i det norske skattesystemet 1970–2016. Kurvene viser skattebesparelse pr. krone av selskapets kontantstrøm før skatt. Selskapet er i full skatteposisjon.

Det tredje mønsteret gjelder perioden etter år 2000, hvor beskatningen av eierinntekt er blitt endret tre ganger. I 2001 ble det innført 11 % skatt på dividendeinntekt som oversteg et bunnfradrag på 10 000 kroner. Dette økte beskatningen av dividende, og figuren viser da også at skattefordelen ved gjeld steg. I 2002 ble så systemet endret tilbake til slik det var ett år tidligere, mens ny skattereform i 2006 innførte reglene vi fortsatt har i 2016.

Når vi bruker 2016-reglene i uttrykk (8.8), blir maksimumsfordelen ved gjeld 48 øre pr. kontantstrømkrone. Dette skjer når kreditor er skattefri og skjermingsfradraget er null (dvs. lavest mulig kreditorskatt og høyest mulig eierskatt). Atskillig mer realistisk er det at kreditor er skattepliktig, som er forutsatt ved de to andre kurvene. Minimumsfordelen ved gjeld er null når eieren er et selskap (eierinntekt skattefri på mottakers hånd). Ved full skatteposisjon viser figuren en gjeldsfordel på 20 øre, men dette gjelder bare når eieren er en person og skjermingsfradraget er null. Som vi så tidligere, faller gjeldsfordelen til det halve (10 øre) hvis skjermingsfradraget reduserer effektiv skattesats på eierinntekt til halvparten av den nominelle, og den faller helt til null hvis eieren er et selskap og ikke en person.